Helse rettigheter og økonomiske rettigheter

Sosiale rettigheter for utenlandske statsborgere

HOVEDREGEL: Rettighetene etter sosialtjenesteloven gjelder alle som oppholder seg i Norge, jf. sosialtjenesteloven § 1-2: "Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket."

UNNTAK: Det kan fastsettes forskrifter som begrenser lovens anvendelse bl.a. på utenlandske statsborgere, jf. lovens § 1-2: "Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket."

Slike begrensningene er gitt i forskrift til lov om sosiale tjenester kapittel 1: Systemet er med andre ord slik at alle rettighetene etter sosialtjenesteloven i utgangspunktet gjelder for alle som oppholder seg i Norge. Det kreves ikke at personen er norsk statsborger eller at oppholdet har en viss varighet, eller en viss tilknytning som arbeid eller utdanning.
Når forskriften for eksempel unntar personer uten lovlig opphold fra rett til økonomisk støtte etter lovens kapittel 5, vil disse fortsatt ha rett til andre tjenester etter loven, for eksempel tiltak overfor rusmisbrukere etter kapittel 4.

Nedenfor gis det en oversikt over sosiale rettigheter for utenlandske statsborgere. Disse er inndelt i tre grupper: Nordiske statsborgere, EØS-borgere og personer fra 3. land (dvs. land utenfor Norden og EØS-området). Kort oppsummert har personer fra nordiske land og EØS-land omfattende rettigheter etter sosialtjenesteloven, mens rettighetene til personer fra 3. land er begrenset gjennom forskriften.

Utlendingers rett til økonomisk stønad

Utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel

Oppholdstillatelse på dette grunnlaget gis til personer som ellers ikke har lovlig opphold i landet. Tillatelsen gis ikke til personer som har søkt asyl eller til personer som har opplyst om at de er utsatt for menneskehandel og som på tross av dette har fått endelig avslag på søknad om asyl. Opphold kan allikevel gis til personer som har fått endelig avslag på en asylsøknad i tilfeller hvor det fremkommer nye opplysninger som tilsier at vedkommende har vært utsatt for menneskehandel der personen selv ikke kan klandres for at disse opplysningene ikke har blitt kjent ved en tidligere anledning...

Les mer »

1. Nordiske statsborgere og utenlandske statsborgere som er lovlig bosatt i et annet nordisk land

Rett til hjelp etter sosialtjenesteloven ("rett til slik hjelp som behovet for hjelp tilsier"), jf. artikkel 6 i Den nordiske konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester (i kraft 1.10.1996).

2. EØS-borgere

2.1 EØS-borgere som er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende i Norge:

Rett til hjelp etter sosialtjenesteloven, jf. forordning nr. 1612/68 EØF og EF-traktatens artikkel 12. (Her kreves trolig gyldig arbeidstillatelse, noe som ikke er aktuelt for trafficking-kvinner.)

2.2 EØS-borgere som ikke omfattes av reglene for yrkesaktive

Kan ikke nektes sosialhjelp når vedkommende oppholder seg lovlig i Norge, jf. EF-traktatens artikkel 18 og EU-domstolens praksis.

3. Personer fra 3. land

Alle har rett til opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 4-1, jf. § 1-5 i forskriften.

3.1 Utlendinger uten lovlig opphold i Norge

Hovedregel: Ikke rett til økonomisk støtte etter sosialtjenesteloven kapittel 5, jf. § 1-1 første ledd i forskriften.
Unntak: Rett til nødvendig økonomisk støtte når vedkommende ikke kan dra omsorg for seg selv (frem til personen etter utlendingsloven og -forskriften har plikt til å forlate landet), jf. annet ledd.

3.2 Asylsøkere i statlig mottak

Hovedregel: Ikke krav på hjelp etter sosialtjenesteloven, jf. § 1-2 i forskriften.
Unntak: Asylsøkere bosatt i kommune i henhold til særlig avtale mellom utlendingsmyndighetene og den enkelte kommune.

3.3 Utlendinger bosatt i kommune med integreringstilskudd

Rett til hjelp etter sosialtjenesteloven, jf. 1-2a i forskriften.

3.4 Utlendinger som ikke har bopel i Norge (oppholder seg gi Norge, men uten fast bopel)

Hovedregel: Ikke krav på hjelp etter sosialtjenesteloven til dekning av utgifter til fortsatt opphold i riket, jf. § 1-3 i forskriften.
Unntak:
a. Når annet følger av avtale Norge har inngått med vedkommende persons hjemland.
b. Når vedkommende har tillatelse til å bli i landet til en søknad om oppholdstillatelse er ferdigbehandlet hos utlendingsmyndighetene.
c. Når vedkommende ikke kan dra omsorg for seg selv har personen rett til nødvendig omsorg inntil vedkommende kan forlate landet.